Projekt

Bestemorstua

Kategori
Bolig
Om prosjektet

Et moderne liv i et gammelt hus, hvordan får man egentlig til det?
Eldre bygninger er ofte lite tilpasset et moderne liv med dagens krav til funksjonalitet og komfort. Trappen er for bratt, huset for mørkt og planløsningen svarer ikke til nye behov. I tillegg kan slike bygninger være verneverdige, og må da håndteres med spesiell varsomhet.

I likhet med prosjektet Bestemorstua, kan løsningen på de praktiske problemene ved et eldre hus være et tilbygg som blant annet rommer nye våtrom og en mer hensiktsmessig vertikal kommunikasjon. Den store utfordringen vil da være tilpasningen av det nye tilbygget til det gamle huset.

 

Strenge føringer fra Fylkeskonservatoren til grunn for mange av løsningene i prosjektet Bestemorstua.

Tilbygget måtte være et saltakshus, med samme takvinkel som den gamle bygningen og være plassert helt bak originalhuset.
Dette førte til idéen om å lage en toegget tvilling, med sin egen sterke identitet, side ved side med den eldre bygningen. Som yin og yang, ble den nye og den gamle delen av boligen et komplement til hverandre, både praktisk og visuelt.
Med den samme gavlbredden, mønehøyden og takvinkelen, er det lett å se slektskapet mellom tvillingene. Valget av materiale og farge er også med på å forene de to. Det gamle huset er et hvitt trehus med grått skifertak, mens tilbygget er et grått skiferhus med hvite vindusdetaljer.

Fylkeskonservatoren krevde at mønehøyden på tilbygget ikke skulle overskride mønehøyden på det gamle huset.
Dette førte til at man valgte å lage en halvplanløsning for å få lys inn i alle rom i tilbygget. Resultatet ble en mindre tydelig vertikal inndeling, og en uanstrengt bevegelsen gjennom huset. Den visuelle kontakten mellom de ulike delene av boligen, og mellom boligen og landskapet utenfor, forsterker følelsen av åpenhet.

Tilbygget måtte plasseres med en avstand til den gamle bygningen og med en tilkobling som tok så lite som mulig av den gamle fasaden. For at tilbygget ikke skulle sperre for lys og utsikt, ble halve nordvestgavlen lagt skrått inn mot det eldre huset.
Til tross for sin moderate bredde, og sin rolle som skille mellom den gamle bygningen og tilbygget, var det viktig at koblingsvolumet ble oppfattet som én form sammen med det nye saltaksvolumet. Det ble derfor lagt til en skråflate som bandt sammen de to volumene.

 

Sluttproduktet er et tilbygg som kombinerer praktiske ønskemål i forhold til et moderne familieliv, med kravene fra antikvariske myndigheter. Samtidig har man fått til en lys og luftig bolig med spennende romlige opplevelser.
Intensjonen var å tilpasse seg både stedet og det gamle huset tilbygget knytter seg til.

 

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mikado arkitektur og DRIV arkitekter AS.

Tekst og foto Mika Meienberger i Mikado arkitektur.